(Oversatt av Tommy Olsen og Jon-Øivind Finbråten)
I flere tiår – århundrer – nei, sannsynligvis enda lengre – har klinikere og andre anbefalt ulike pusteøvelser for personer som stammer. Jeg ser det hele tiden på internett.
Uten å skulle røpe for mye tidlig i artikkelen, la meg si dette: det finnes absolutt INGEN forskning som viser at det å endre pustemønstre faktisk hjelper personer som stammer på lang sikt.
Jeg vet, galskap, ikke sant?!?
Okei, la oss bryte det ned. Men først, siden det er snakk om stamming, må vi alltid annta at unntak finnes (det er derfor jeg skrev "(nesten)" i tittelen), men det store, store flertallet (som 99 %) av klientene jeg har jobbet med de siste 30 årene har pustet helt fint og trengte ikke å jobbe med å forbedre pusten.
Vel, la oss si at de startet med å puste helt fint, frem til noen velmenende familiemedlemmer (eller fagpersoner) fortalte dem at de skulle ta et pust før de snakket. Noen sier "Ta et DYPT pust" eller "Pust med mellomgulvet," men som logopeder vet, er ikke det slik folk snakker... Vi tar ikke dype pust fra magen før vi snakker. Vi tar den mengden pust som trengs, for å kommunisere. Typiske, naturlige pustemønstre er helt tilstrekkelige for flytende tale.
Vektleggingen på å endre måten folk puster på hjelper dem ikke til å bli mer flytende i talen. Punktum. Stort sett gjør det bare folk forvirret, og all den oppmerksomheten som fokuseres på pustingen kan faktisk gjøre snakkeprosessen vanskeligere. Det kan ende opp med å forstyrre talen mer enn hva stammingen gjør.
Så hva skal vi gjøre?
Først, la oss anerkjenne at dyp pusting KAN være nyttig for avslapning, og for noen personer kan det å øke avslapningsresponsen hjelpe dem med å takle vanskelige situasjoner. Merk at jeg ikke sa at det nødvendigvis vil gjøre dem mer flytende i de situasjonene, men det kan gjøre det lettere å møte dem, og større selvtillit kan indirekte påvirke flyt. Så, hvis et pust hjelper en klient til å føle seg bra før de går inn i en situasjon, da, selvfølgelig, kan de ta et pust. Men, de bør definitivt ikke gjøre det i håp om at det kan gjøre dem flytende.
For det andre, la oss også anerkjenne at vi noen ganger får klienter som allerede har fått ødelagt pusten – med dette mener jeg at de har blitt fortalt å GJØRE TING med pusten sin som de sannsynligvis ikke trengte å gjøre. Vår jobb med disse klientene er å hjelpe dem tilbake til normal pusting – å flytte fokuset deres bort fra å prøve å gjøre noe spesielt med pusten i et forgjeves forsøk på å være flytende. Det betyr at vi trenger å omgjøre skaden som har blitt gjort mot dem (igjen, av velmenende individer), slik at de kan gjøre mer av det folk som ikke stammer gjør når de snakker (det vil si, puste normalt).
For det tredje: selv uten innspill fra feilinformerte familiemedlemmer (og klinikere), roter personer som stammer med pusten sin fordi de prøver å unngå å stamme. (Min mest utfordrende klient NOENSINNE var en ung gutt som i prinsippet hadde lært å unngå å stamme ved å "ta et dypt pust" som hadde utviklet seg til en skarp innpust...) Det var ikke pustingen som gjorde stammingen vanskelig; det var stammingen som fikk dem til å gjøre pustingen vanskelig. Det var en unngåelsesstrategi, så nøkkelen til å stoppe mønsteret var å redusere unngåelsen, ikke å fokusere på pustingen (selv om jeg i det ene tilfellet også måtte gjøre det, fordi mønsteret var dypt innarbeidet).
For det fjerde, hvis vi ser noen som virkelig har vanskeligheter med god pustestøtte (og dette må gjelde uavhengig av taleflyten - vi kan ikke bruke stamming som en indikator på at pustemekanismen er ødelagt, fordi stammeøyeblikket i seg selv, der man stammer, er der man ufrivillig mistet kontrollen over taleapparatet), så må vi henvise til passende klinikere for å sikre god pasientbehandling. Jeg har sett dette i tilfeller der personen som stammer også har cerebral parese, for eksempel.
Til slutt (for nå), vil jeg foreslå at i stedet for å endre folks pusting fra klavikulær til kostal eller diafragmatisk eller hva det skulle være, bør vi fokusere på grunnen til at de kan oppleve fysisk spenning, eller grunnen til at de roter med pusten sin, eller grunnen til at de opplever frykt...
Vanligvis er den grunnen ubehaget de opplever med stammingen.
Hvis vi kan hjelpe folk til å forstå, tolerere, og til slutt akseptere det øyeblikket der de stammer, så vil de ikke ha den økte spenningen, ønsket om å unngå, og den økte frykten. DET vil hjelpe dem mye mer enn noen øvelse rundt en annen måte å puste på.
Hva betyr dette for deg, akkurat nå, på et praktisk nivå? Stort sett betyr det at du ikke trenger å tilbringe tid med klientene dine og lære dem diafragmatisk pusting eller magepusting eller hva det skulle være... Folk kan bruke klavikulær pusting og snakke helt fint! Faktisk gjør de fleste det hele tiden! Hvorfor skulle folk som stammer trenge å lære å puste annerledes enn andre folk som puster, bare i et forsøk på å prøve å maskere eller skjule stammingen sin (spesielt når de forskjellige måtene å puste på faktisk ikke vil hjelpe til å redusere stammingen i utgangspunktet)?!?
Nei, du kan forenkle livet deres (og ditt) ved å la pusteøvelser for flyt ligge og i stedet fokusere på det som virkelig betyr noe: å hjelpe folk til å kommunisere lettere og mer effektivt, uavhengig av hvordan de puster.
Ok, det var en tirade, men det er et problem som Nina og jeg stadig står overfor som spesialister på stamming. Mange av klientene våre kommer til oss og sier at de ble fortalt å puste på denne eller den måten av en tidligere kliniker eller familiemedlem, og vi bruker mye tid på å bryte den unyttige vanen med å ta et pust før de snakker.
Nå vet jeg at noe av dette vil være kontroversielt og annerledes fra det du har blitt fortalt... så, vær så snill å del tankene dine med oss. Send oss en e-post på info@StutteringTherapyResources.com (på engelsk) for å la oss vite hva du tenker, eller legg til kommentarer på våre sosiale medieinnlegg om dette emnet. Vi verdsetter dialogen!
(Puh! Jeg trenger å ta et dypt pust!)
Så, for å oppsummere:
- Det finnes ingen forskning som støtter at det å endre pusting er til hjelp på lang sikt for personer som stammer.
- Vår rolle for noen klienter er å omgjøre et feilrettet fokus på pusting som forårsaker problemer i rundt kommunikasjon deres her og nå.
- Noen ganger kan uregelmessigheter i pusting være en del av en persons forsøk på å unngå stamming; vår rolle er å adressere årsakene til unngåelsen, IKKE å fokusere på pusting.
- Hvis det er mistenkte medisinske årsaker til lav pustestøtte (igjen, ikke om stammingen), er vår rolle å henvise til helsepersonell.
- Til slutt må vi oppdage hvorfor personer unngår eller endrer pustemønstre. Dette vil gi oss informasjonen vi trenger for å vite hvordan vi kan hjelpe!
Det viktigste å ta med seg: La jobbing med pusten for å skape flyt ligge, og fokuser i stedet på enklere kommunikasjon.
